Personen

Notizen zu Hornemann Henrik:
Utvilsamt son av kjøpmann Hans Horneman og hustru Bertha (el. Berete). Hans farfar er utvilsamt den Henrik Horneman, borger i Flensburg, som 18. mar. 1601 fikk kgl. pass for "det skib, Gert Jakobssøn er skipper paa", til det nordenfjellske Noreg.
Slektas norske Stamfar rådmann Henrik Horneman opplyses av enkelte å være født i Flensburg og av andre i Nestved. Dokumenter, som er funne frå gamal tid, beviser, at det er i Flensburg at Henrik Horneman er født.
Henrik Horneman opplyst som oftast å være født i Nestved. Dette beror kanskje på, at han er blitt oppdratt hos farbroren, Hans Horneman, borgarmeister og kjøpmann i Nestved.
Horneman blei ein av byens store kjøpmenn, eigedomseigarar og svært bergverksinteressent. I sin karakteristikk av Trondheims magistrat og borgarar 1708 omtaler visestatsolder Johan Vibe ham som "den bedst formuende Borger, af stor Fredelighed, meget godgjørende imod de Fattige, en ret god Borgermand i Alt".
Henrik Hornemann budde i Krambugata i Vår Frue Sokn, og eigde også grunnen midt i mot der Trondheim Bryggeris malteribygning no står.
Han solte garden med brygge 8. juli 1714 til sin son rådmann Hornemann for 2400 rdr., slik at han sjølv fikk bo der så lenge han levde og garden skulle overtas av sonen etter farens død.
Natta mellom den 18. og 19. april i 1681 braut det ut brann i Hornemanns brygge, den 4. overfor nåverande Bakke bru. Det ble den skalte "store Hornsmannsbrannen", som la nesten heile byen i oske.
Henrik Hornemann led svære tap, men det må seiast at han har tatt eit tunge løft med og med stor iver tatt del i byens gjengoppbygging, især i Vår Frue sokn og Vår Frue kyrkje.
I "Lars Wittbranden" 1708 led Henrik Hornemann også store tap.
Det var den alminnelige tro at Hornemann hadde fått "Lykka med seg i faddergåve av ein fe"